Blogg

Et leseliv

  Jeg skrev ferdig mitt femte romanutkast i sommer, og endelig har jeg tid til å skrive på bloggen, om et tema jeg har tenkt på lenge: lesingens forhold til livet. "Det er klart jeg ser ned på folk som leser krimromaner", sa en medstudent da jeg studerte litteraturvitenskap på Stockholms Universitet. Dette utsagnet har ligget og gnagd en stund etter det, for det satte i gang mange tanker om lesing og holdninger til lesing. Lyttestolen og livsperioder Den engelske artisten Imogen Heap, som nå er aktuell med musikken til teaterstykket Harry Potter and the Cursed Child, har vært...

Les mer...

Game of Thrones for forfattere: Eksposisjon, del 4

  Eksposisjonsserien fortsetter! Idag: et verktøy som forandret min måte å skrive på. Advarsel: Spoilere om første sesong av Game of Thrones.  Lærdom 4: Begynn seriene tidlig. En av de beste skrivebøkene jeg har lest, Book Architecture av Stuart Horwitz, presenterer en annen måte å skape struktur i fortellinger, enn den typiske heltens reise eller andre måter å dele opp fortellingen i akter eller deler. Han introduserer begrepet serier. Ikke som i bokserier eller TV-serier, men som i alt som har betydning som dukker opp i fortellingen minst to ganger. Det kan være et symbol,...

Les mer...

Game of Thrones for forfattere: Eksposisjon, del 3

Lærdom 3: Ikke for tidlig, ikke for sent Hvordan vet man når boken skal begynne? En fristelse kan være å ville forklare eller vise alt som skulle kunne være relevant, eller som man syns er kult med sin verden, før handlingen får komme igang. Leseren kan føle seg utålmodig og blar framover for å se: begynner det ikke snart? En annen er å hoppe rett på stor dramatikk slik en del krimforfattere gjør. Problemet er at leseren kan føle seg blasert, eller forvirret, eller bare ikke bry seg. Når man ikke kjenner en karakter, hvorfor skal man da engasjere seg i hvem som vinner denne...

Les mer...

Game of Thrones for forfattere: Eksposisjon, del 2

Lærdom 2: Sammenheng. Flere fluer i en smekk Eksposisjonen føles ofte påtatt når det som skal komme fram, ikke kobles til de karakterene som historien handler om. Kanskje vil forfatteren skrive om et kongerike, men ha en bondedatter som hovedperson. For å få fram hvordan verdenen ser ut, fortelles det i avsnitt for seg, der hovedpersonen ikke er en del av det. Forfatteren vil også få fram hvordan det ser ut inne på slottet, og hvordan livvaktenes rutiner ser ut, og... til slutt legger leseren fra seg boka fordi ingenting skjer og hele begynnelsen virker som en stor infodump. Tegnet på dette...

Les mer...

Game of Thrones for forfattere: Eksposisjon, del 1

Snart ny Game of Thrones-sesong, og jeg gleder meg! Lader opp med å se de forrige sesongene igjen. Kan man lære noe om skriving av å se på TV-serier? Absolutt! Eksposisjon Når jeg ser en film, TV-serie eller leser en bok jeg synes er bra, liker jeg å analysere hva det er som fungerer, og se om det går an å lære noe som skriver. Noe av det første som slo meg da jeg begynte å se på Game of Thrones-serien, var den elegante og effektive eksposisjonen. Jeg hadde lest første boka før jeg så første episode, og visste dermed hva det skulle bygges opp mot i første sesong. Måten det ble presentert...

Les mer...

Gjesteinnlegg av forfatter Terese Marvelin: Hva betyr et navn?

Vad betyder ditt namn? Vad betyder ditt namn för dig? Vad betyder ditt namn för andra? Det är frågor som jag tyvärr inte kan svara på. Att vi kan tycka så olika om ett och samma namn fascinerar mig, därför ville jag skriva lite om det här med att namnge sina karaktärer. Detta ibland omöjliga och ibland helt självklara jobb. Det är så viktigt för oss som skriver att karaktärerna får rätt namn. Rätt namn för dig. För det kommer inte vara rätt namn för någon annan. En Lisa eller Dragan ser definitivt helt annorlunda ut för mig än denna Lisa och Dragan gör i ditt...

Les mer...

Dagens sitat: Kittler om skriving

  "Romanskrivingen er en fortsettelse på spionasjen med andre middel." Litteraturkritikeren Friedrich Kittler, fra Technische Schrifte (1993)

Les mer...

Å gjøre protagonisten aktiv

En vellykket bok inneholder ifølge mange creative writing-guruer, for eksempel Larry Brooks,  en aktiv protagonist, som forandres og utvikles, innenfor en fast struktur.   Teorien er grei, men i alle fall for meg har det vært vanskelig å vite hvordan, å lage en enkel strategi for å få det til. Helt til jeg leste om igjen min egen bok og så et klart eksempel på hva som manglet. Jeg laget et enkelt skjema med noen spørsmål for å hjelpe meg selv på vei:   I begynnelsen: Hun er, og har med segHun tror Hun vil Derfor gjør hun X som kaster henne ut på eventyr...

Les mer...

Kortnytt: Dans kan hjelpe mot skrivesperre

Eva Bojner Horwitz forsker på blant annet dans og stress. På en konferanse arrangert av Forskning och Framsteg  presenterer hun hvordan dans kan brukes til å bearbeide skrivesperre. Klippet kan ses her på URs hjemmeside, og ca 19 minutter inn i forelesningen kommer det med skrivingens og dansens relasjon inn. For meg var dette nytt og veldig interessant. Hjerneforskning er spennende saker!  

Les mer...

Skrivingens sorgprosess

Som barn kjenner man det aller tydeligst, tror jeg. Jeg har et minne fra barnehagen: Jeg ville sage ut en kanin av en trebit. Ideen i hodet var klar, og jeg begynte å sage av den første siden. Det gikk så tregt og jeg ble frustrert. Jeg skjønte fort at det slett ikke kom til å bli som jeg hadde tenkt, ikke i nærheten engang, og kastet bort trebiten. Avstanden mellom ideen og virkeligheten kan være så stor. For meg er skrivingen i den "perfekte" idefasen så lenge jeg planlegger. Tanker om karakterer, plott, settingen, dukker opp og gjør bildet mer og mer detaljert og rikt. Så kommer...

Les mer...